Brukergruppen for kraft- og industritransformatorer
Intern informasjon
Her kan interne nyheter og diskusjoner legges inn av alle medlemmene. Den interne informasjonen lagres i nettstedets database og kan bare leses av innloggede brukere. Bare den som har lagt inn meldingen eller kommentaren kan endre på den. Dato og navn på forfatter kommer opp automatisk. Administrator kan slette meldinger hvis de ikke følger etisk standard, er feilbefengte eller har gått ut på dato.
I samband med nybygging av transformatorstasjoner kjem spørsmålet opp om det er mogleg å sette inn krafttransformatorer med jordspoler tilknytt nøytralpunkta på både HS (132kV) og LS (22kV) sidene.
Etter mi forståing har det vore ein regel at ein kun har jordspoler tilkopla ei av sidene, men eg har ikkje funne noko skriftleg underlag for kvifor. Flott om nokon har kunnskap/ retningslinjer dei kan dele om temaet.
Ventilasjonsbehov i transformatorcelle med tak er eit tilbakevendande tema i alle nye bygg. Konsulentselskap har ein tendens til å benytte REN 6051 (Nettstasjon i bygg) for beregninger av nødvendig areal rister, noko som medfører svært store areal for ventilasjonsopninger.
Er her nokon som har gode innspel til berekning av ventilasjonsbehov i celler med tak?
Innspel til gode løysingar der både inn- og utluft er lokalisert i same vegg / bjelkestengsel?
(Jeg skriver Bähr da jeg ikke helt har fått den nye tyske rettskrivningen uten töddler helt under huden, men Baehr er korrekt i dag.)
Jeg kan ikke huske at jeg traff Reinhart før jeg ble norsk medlem i CIGRE SC A2 i 2002, men etter det hadde jeg mange hyggelige samtaler med han også under lunsjer og middager.
Fik jeg det til prøvde jeg alltid å sitte ved bordet der han satt.
Reinhart var 18 år eldre enn meg, men virket yngre, det var lett å snakke med ham og han delte alltid erfaringer og hadde mange gode historier.
Han var aldri overlegen og hørte alltid oppmerksomt på det andre sa.
At han spilte fiolin overrasker meg ikke da mange ingeniører har kunstneriske evner
Det var han som (først) viste meg det herlige bildet av en stor transformator som henger vertikalt i to kraner i Nuernberg.
To portalkraner var i bruk og bremsen på den ene sviktet og sakte ga trommelen på krana ut wire til den store transformatoren henger vertikalt holdt oppe av den andre krana.
Bremsen ble reparert mens transformatoren hang der og rettet opp igjen, visstnok uten skader (hvilket jeg vel ikke helt tror på da ingen transformator designes for kanskje mer enn 20-25 graders helning uten at kunden ber om det).
Vel, Reinhart vil jeg huske med glede som en av de virkelig store i transformatorverdenen og en som alltid delte rikelig av en omfattende erfaring.
Utbedring av lekkasje på ventiler på kasse uten å tappe av oljen
Lars Ingvald Søreide, BKK deler informasjon om egentutviklet verktøy for utbedring av lekkasje uten nedtappng av olje. Lysark ligger her.
Publisert 22/12-2020 av Hans Kristian Høidalen - Kommenter
ELDRE TRANSFORMATOROLJER
Av transformatoroljer har Statnett i bruk følgende typer i våre store transformatorer:
Nynas Nytro 10XN, spesifiseres i dag.
Nynas Nytro 10X, benyttet i lang tid av ASEA-Per Kure på Hasle.
ERGON Hyvolt III, fikk vi til én enhet i 2011 da raffineriet i Nynäshamn måtte stenge en stund grunnet brann og Nynas ikke kunne levere.
Nynas Gemnini X, har vi i én transformator vi overtok fra Lofotkraft i 2012.
Shell Diala S3 ZX-1 har vi i en 250 MVA transformator fra 2011.
Av eldre oljetyper har vi registrert:
ESSO Vallø (uspesifisert). Jeg har et datablad fra 1974.
ESSO Univolt 52. Jeg har ikke data for denne oljen. Noen som kan hjelpe?
ESSO Univolt 54. Jeg har ikke data for denne oljen. Noen som kan hjelpe?
ESSO Univolt N 36. (Feilregistrert for N 63 hvis den fantes?) Jeg har ikke data for denne oljen. Noen som kan hjelpe?
ESSO Univolt N 53. Jeg har et datablad fra 1995.
ESSO Univolt N 61. Jeg tror dette er feilregistrert for ESSO Univolt N 62 og jeg har et datablad for denne oljen fra 1968.
Fra Anne Marie Dale på oljelabben i Hitachi ABB fikk jeg i januar 2018 disse opplysningene: (Litt redigert.)
"Esso på Slagentangen gikk fra Univolt 62 til 52 (i ukjent år, noen som vet?) tilsatt inhibitor til N53. Univolt 52 erstattet 62. 60-serien er naftensk olje og 50-serien er parafinsk olje.
Drammen gikk over til naftensk olje ca. 1982, men RP i Sarpsborg brukte parafinsk Esso olje helt fram til ca. 1996. de brukte i hvert fall Esso olje selv etter at de flyttet til Drammen fordi vi måtte ha to tankanlegg.
Rundt 1986 – 1990 kom det ut en mørk Esso olje (Univolt N53) fra Frankrike som var en dårlig og merkelig olje. Den produserte vann og ble veldig mørk på kort tid."
Jeg er interessert hvis noen har de datablad jeg mangler og annen informasjon om eldre oljetyper benyttet i Norge.
Databladene vil jeg vil vise, men her får jeg ikke satt de inn! Jeg har også en nokså interessant artikkel om isoleroljers historie.
Jeg skal ta kontakt med Lars E. Lundgaard og be han sette inn dokumentene for meg.
Relativ endring av tan delta på gjennomføringer so
Hei!
Vedrøende tilstandsvurdering av gjennomføringer ved måling av tan delta som kriterium for tilstandsvurdering foreslår CIGRE Brosjyre 755 å bruke realtiv endring av tan delta. (Brosjyren kan du alste ned annet sted på Brukegrgruppas område.)
og neste side:
Mens regelen for OIP om «>2» betyr «løp og kjøp», er det mindre endring for RIP der større endring enn +76 % betyr «løp og kjøp».
Jeg har foreslått nye regler for tilstandsvurdering i Statnett av gjennomføringer slik:
OIP: > +67 % , men < + 100 % (relativt til verdi som ny): Sett opp til utskifting og følg opp med nye målinger til utskifting kan foretas.
RIP: > +51 % , men < + 75 % (relativt til verdi som ny): Sett opp til utskifting og følg opp med nye målinger til utskifting kan foretas.
Jeg ønsker kommentarer og innspil om dette. Svar gjerne her, men send også svaret til: kjetil.ryen@statnett.no
TB 755 om transformatorgjennomføringers påliteligheten finner du her på e-cigre: TB 755
Beklager ellers det dårlig opplegget for bilder tidligere. Dette skal nå være utbedret med støtte for å dra inn bilder fra Filbehandleren. Ja, lim inn fra klippebordet med Ctrl+V virker også. Bare se her:
TB 755 Transformer bushing reliability
Publisert 18/09-2020 av Hans Kristian Høidalen
OWE ELDAR STUBBERUD DØDE I DAG
Vi i Statnett fikk i dag den triste beskjeden om vår gode kollega Owe Eldar Stubberud gikk brått bort i natt – 62 år gammel. Owe begynte i Statnett 18.021985 og var i arbeide så seint som i går.
Owe opparbeidet en unik kunnskap om transformatorer og var en av de få i Statnett som også interesserte seg for fasekompensatorer. På grunn av sin kompetanse, har Owe vært sentral i forvaltningen av Statnetts mange og svært ulike transformatorer og var siden april 2013 ansatt i den da nye Transformatorseksjonen i Driftsdivisjonen i Statnett.
Jeg mener jeg traff Owe første gang på et av av TEKNAs ( dengang NIF) kurs: "Store krafttransformatorer" på 90-tallet. Dette kurset ble senere starten på "Brukergruppen for kraft og industritransformatorer" (https://www.transformatorbruker.org/ ) der Owe gjorde en god innsats, ikke minst som foredragsholder.
Det var både i TEKNA-kurset og i møtene i Brukergruppa høydepunktet når Owe fortalte om de feil og erfaringer Statnett hadde. Uforglemmelig var innlegget hans om de to store hendelsene i Hasle stasjon med de to (nå kasserte) transformatorene fra Secheron i Geneve. Den første ble fylt med vann da kjølevannsinntaket i Glomma frøys til slik at vannsirkuleringen i transformatoren stoppet og vannet i de innvendige kjølerørene frøs til is og rørene sprakk. Den andre hendelsen var da det skulle sprenges ut nye sjakter i Hasle og det ble et horisontalt utkast av stein under sprenging som fór over transportgangen og det separate reguléraggregatet til tvillingsøsteren av den første transformatoren ble sterkt skadet og måtte til Drammen for å repareres.
Owes tørrvittige måte å fortelle på sammen med faglig godt innhold og hans gode vurderinger var uforlignelige og vil savnes.
Owe var også vår beste spesialist på oljer til transformatorer og reaktorer og ofte spurte jeg han til råds. Han var også god på å hjelpe til ved feilsøking i stasjonene ved transformatorfeil. Han arbeidet også mye med å holde våre gass-i-olje måleinstrumenter (Hydran) i drift og var sentral for å holde våre fasekompensatorer i drift.
Det er gratis for medlemmer å laste ned rapporter og for 600 kr i året er dette meget billig!
Mange gamle rapporter er fortsatt av interesse. Tidligere bel rapprotene gitt ut i Electra og CIGRÉ har en samling med fire CDer med gamle utgaver av Electra og i de finnes en rekke rapporter.
Jeg har fått lagt inn et hefte fra 1927 om transformatorolje fra Vallø oljeraffineri (utenfor Tønsberg). Hefte er interessant historisk om hvordan transformatorolje ble vurdert og om hvor stor vekt det ble lagt på norsk produksjon som erstatning for import.
Vi har akkurat installert en trafo der konservatortranken er havnet ca 70 cm utenfor trafogruben. Er det noen som har en "Petter Smart" ide til hvordan vi skal få laget et arrangement som vil lede evt oljesøl fra tanken inn mot gruben? Gjerne bilder fra slike lure løsninger... På forhånd takk fra Anne-Lise Hansen, Troms Kraft Nett AS (77 60 12 51/48 19 75 20)
Publisert 22/06-2015 av Anne-Lise Hansen - Kommenter
Kommentar:
Ser ut til å være dårlig med respons, eller er det feriedvalen som har slått inn :-)
Publisert 02/07-2015 av Anne-Lise Hansen
Kommentar: VI LAGER HELLENDE GULV
Statnett spesifiserer for nye tranf.sjakter ("gruber") at gulvet skal helle inn mot åpningen med hullete stålrister. Vi har sluttet med elvestein.
mvh Kjetil Ryen
Publisert 29/11-2016 av Kjetil Ryen
Forsert kjøling på transformator
Bildet viser kjøler der avløpet renner i en "bøtte" plassert lavere enn kjøleren.
Vi har problemer med overløp i "bøtta" og ønsker å løfte "bøtta" høyere opp slik at vi får større trykk på avløpsvannet. Dette vil også medføre at forholdet mellom oljetrykk og vanntrykk i kjøleren endres. Avhengig av hvor høyt "bøtta" plasseres vil vanntrykket bli høyere enn oljetrykket. Er det noen som har erfaring med å flytte avløpet høyere enn kjøleren? Eller er det noen som ser en slik endring som noen risiko.
Men hvis noen vi gi meg råd - kontakt meg på 992 48 939 , alf-harry.restad@sks.no
Publisert 11/09-2014 av Alf-Harry Restad - Kommenter
HIPOTRONIC RESONANT SYSTEM
Dette er et system for påtrykt spenningsprøve (Applied Voltage=AV test) som mange transf.fabrikker har tatt i bruk. Fordelen er at uttaket fra nettet er lavt. Imidlertid kan enkelte testrom bruke lang tid på å øke spenningen. Jeg har opplevd at et testrom brukte 220 sekunder på å gå fra 0-230 kV for AV test på en 105 kV vikling. Dette kan "overstresse" viklingene, særlig hvis det går seint med spenningsstigningen den siste delen opp til prøvespenningen. IEEE spesifiserer maks 15 sek fra 25 % og opp. IEC 60076-3 har kun et vagt krav om: "...as fast as consistent with measurement". Etter at jeg tok opp dette med testrommets folk, brukte de ca. 20-25 sek fra 1/3 spenning og opp. Mitt råd er å ta opp dette med fabrikken når ITP diskuteres. Statnett går gjennom ITP under IAP (ja, nok TLAer! IAP er Inspection of Active Part før in-tanking...) Statnett ber ber tilbydere opplyse om eventuelle avvik i testrommets muligheter til å teste den forespurte enhet. Vi har opplevd at det ble opplyst rett før testingen av en reaktor at den ikke kunne testes med full strøm da de ikke hadde stor nok prøvetransformatorer, og det fra en kjent leverandør.
Som leverandør opplever jeg at ikke alle kunder har muligheter (eller vilje) til å være like nøye som Statnett
når det gjelder inspeksjoner og testing av Transformatorer.
Hadde det vært en ide å utarbeidet en enkel guide i denne brukergruppen der man enkelt forklarer hvilke tester som tester hva samt hvilke verdier mann kan forvente seg?
Publisert 09/10-2014 av Arild Thorvaldsen
Informasjon om innlegg
Innlegg i diskusjonsforumet publiseres automatisk med dato og navn på innlogget person. Innlegget publiserer umiddelbart når brukeren klikker på Lagre. Den som publiserer innlegg står ansvarlig for innholdet og kan selv endre og slette innlegget. Administrator vil også kunne slette innlegg som fremstår som ren reklame, inneholder uriktige opplysninger, sjikane eller er gått ut på dato. Teksten som er skrevet vil gå tapt hvis det navigeres til en annen side uten å klikke Lagre.
Det er mulig og legge inn lenker til
Web-sider (http://www.mycompany.com) ved å markere en tekst og klikke på lenke/globus-symbolet oppe til høyre.
Til dokumenter i brukergruppen ved å merke seg Id-nummeret (til venstre i tabellene) og skrive '# #'+Id-nummer (uten mellomrom mellom # og #), eksempelvis 125. Alternativt merke velge -symbolet og skrive inn Id-nummeret i dialogboksen.
Legge til bilder ved å legge til lenker til eksterne bilder eller laste opp bilder til hjemmesiden.
Ved å klikke på Kilde-symbolet opp til venstre kan det editeres rett i råtekst HTML (for dem som måtte beherske dette). Videre kan avanserte objekter settes inn som f.eks. videoklipp fra Youtube som vist under (sett inn iframe gitt helt til høyre i den midterste knapperaden, i Youtube må Del/Share velges og lenkekoden kopieres inn i URL men endres til www.youtube.com/embed/lenkekode her i editoren):
Publisert 22/01-2016 av Hans Kristian Høidalen - Kommenter
-symbolet og skrive inn Id-nummeret i dialogboksen.
